Maloja-pass

Geschichte

Malojapasset er et fjellpass i den sveitsiske kantonen Graubünden mellom Engadin i nordøst og Val Bregaglia i sydvest. Passet skiller mellom tilsigsfeltene av Svartehavet (via Inn og Donau) og Middelhavet (via Mera, Adda og Po). Bare to kilometer fra passet (ved Piz Lunghin) passerer også det europeiske hovedvannskillet, nemlig mellom Nordsjøen (via Rhinen) og Svarte/Middelhavet.Malojapasset har en usedvanlig stor stigningsforskjell på begge sider: Mens sydvestoppfarten er bratt og stiger 750 meter på bare 19 km (fra Vicosoprano), ligner nordøstsiden mest på et høyplatå, som nesten stiger umerkelig frem mot passet. Høydeforskjellen mellom passet og St. Moritz, som ligger 15 km lenger mot nordøst, er f.eks. bare 50 m. Den italienske byen Chiavenna, som ligger 32 km sydvest for passet, er nesten 1500 meter lavere.I tillegg til å være et viktig vannskille, er Malojapasset også del av en viktig kulturell og lingvistisk grense, siden det (nesten) er sammenfallende med Alpenes språkskille mellom det tyske (og retoromanske) språk i nord og det italienske i syd. Selve passlandsbyen Maloja, som ligger på passets nordøstside, er imidlertid overveiende italiensktalende. Dette henger sammen med at de umiddelbare nordøstlige omgivelsene av passet helt siden middelalderen har blitt brukt som seter for landsbyene i Val Bregaglia. Maloja hører da også politisk til kommunen Stampa i Val Bregaglia, selv om det geografisk hører til Engadin.